Angst

Tenkte og skrive litt om hvordan jeg har det når det kommer til angst, og håper det ikke blir for kjedelig og lese.

Jeg blir ofte sett på som hun overlegne, sure, sjenerte, stille osv. Jeg har sosial angst, om jeg har noe mer enn det vet jeg vel ikke helt. Små ting som og ta buss, båt, fly eller gå på butikken er utolig vanskelig for meg. Noe så enkelt som å ringe til noen jeg ikke bruker og ringe er noe jeg sjeldent klarer (selv familie), og det er faktisk ikke så utrolig lenge siden jeg sleit med å ringe til min egen pappa! Jeg får vondt i magen bare ved tanken. Det klumper seg i halsen og gråten er ikke så langt unna. Jeg føler meg så dum! Hvordan kan en på 22 år være redd for noe så enkelt?

Ting har bare blitt værre egentlig siden jeg flyttet til finnsnes. Siden jeg ikke kjenner noen her har jeg ikke den samme støtten som jeg hadde hjemme. Og siden jeg ikke klarer og prate med folk så er det vanskelig og bare få seg venner. Jeg er hun jenta som sitter i et hjørne og ikkke snakker før jeg blir snakket til, og jeg hater store folkemengder. Det skal ikke mye til for og gjøre meg rød, og det er ikke fordi jeg er flau. Det er bare måten jeg reager på når jeg snakker/ blir snakket til av noen jeg ikke kjenner eller sjeldent har kontakt med. Dette er ikke den personen jeg ønsker og være og håper på at ting blir lettere etterhvert.